Forsker skal følge hso-nettverket
Forsker Dag Olaf Torjesen fra Universitetet i Agder (UiA)skal følge helse, sosial og omsorgsnettverket i tre år fremover. Han er spent, og varsler om tøffere tak i tiden som kommer.
- Jeg skal følge hvordan interkommunalt samarbeid i helsetjenesteområdet utvikler seg. Jeg ønsker også å se hvordan samarbeidet konstitueres, og vil sammenligne tre interkommunale samarbeid, sier Torjesen som deltok ved nettverksmøtet 4. november.
Torjesens arbeide med knutepunktet er en del av prosjektet "Interkommunalt samarbeid i helsetjenesten" der han ser på samarbeid i Lister, Sunnfjord og Knutepunkt Sørlandet.
Følger tre
Han er førsteamanuensis og dr.polit., og arbeider ved Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag på UiA. Arbeidet med knutepunktet og de to andre kommunesamarbeidene er dessuten knyttet til Høgskulen i Sogn og Fjordane.
- Jeg skal også følge med på hvordan de tre følger opp intensjonen i samhandlingsreformen, sier han.
Torjesen mener det blir spennende å se de ulike modellene for samhandling og om de klarer å utvikle nye helsetjenester. Det blir også interessant å sammenligne kommunene som er i en form for samarbeide opp mot kommuner som står alene når samhandlingsreformen innføres.
- Knutepunkt Sørlandet er interessant blant annet fordi de har en "storebror" i Kristiansand som mange små kommuner kan støtte seg mot og få en robusthet til å påta seg fremtidens helsetjenesteutfordringer, sier Torjesen og peker på at samarbeid av denne typen har ført til at kommunene også samarbeider lettere på andre områder.
Observatør - ikke konsulent
Torjesen ser sin rolle i nettverket først og fremst som en observatør.
- Jeg skal ikke være en konsulent. Min rolle er å observere og skrive forskningsartikler som kan brukes av det akademiske miljøet og på fagfeltet i kommunene. Jeg skal bidra til læringsoverføring og jeg skal dokumentere. Men det er klart at deltakerne knutepunktet kan få mer kunnskap om seg selv og det de holder på med. Jeg kan bidra med tilbakemeldinger som kan være gode bidrag når en for eksempel står overfor milepæler, sier Torjesen.
Forskeren mener at Knutepunkt Sørlandet har kommet langt på mange områder. Ikke minst har kommunene kommet langt med arbeidet relatert til samhandlingsreformen.
- Knutepunktkommunene var faktisk i gang med helt sentrale punkter i samhandlingsreformen før den i det hele tatt ble kjent, sier Torjesen.
Tøffere tak venter
Nå sier han at det gode samarbeidsklimaet og de gode personlige relasjonene i knutepunktet trolig vil bli satt på prøve.
- Når samhandlingsreformen trer i kraft kan kalkulatorene fort komme frem i kommunene. Det er avgjørende hva slags incitamentsstrukturer regjeringen legger opp til, og dette kan tragisk nok stoppe hele arbeidet med reformen, sier Torjesen og peker på at knutepunktsamarbeidet er preget av raushet og generøsitet.
Han mener denne rausheten og generøsiteten mellom kommunene, og de gode personlige relasjonene er en viktig årsak til at Knutepunkt Sørlandet har lykkes med så mye hittil.
Grimstad vil samarbeide
Grimstad kommune har bedt om samarbeide, og knutepunktet sier ja.
Kommunalsjefen for helse og sosial har kontaktet Knutepunkt Sørlandet og bedt om å få delta i samarbeid knyttet til forberedelser av samhandlingsreformen. Grimstad ønsker også å være med på forberedelsene og eventuelt utformingen av en felles høringsuttalelse om nye helselover.
Utkast til lov om folkehelsearbeid og utkast til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er nå ute til høring.
Hso-nettverket er positive til henvendelsen fra Grimstad, og inviterer til møte.
Fornøyde med felles gjeldsrådgivning
Et samarbeid om gjeldsrådgivning har hjulpet svært mange mennesker rundt i kommunene, og kommunene selv er fornøyd.
Under siste møte i hso-nettverket meldte kommunene tilbake at de er godt fornøyde med opplegget. Gjeldssaker kan være svært kompliserte og ressurskrevende, og kommunene er forpliktet til å ha et tilbud.
Prosjektet ansatte sin første rådgiver i mai 2008. En intern undersøkelse viste at de seks kommunene som svarte, hadde vært svært fornøyde med året 2009. I løpet av dette året behandlet gjeldsrådgiverne 170 saker i de seks kommunene.
Nå viste en runde rundt bordet på forrige møte i nettverket at utfordringene fremdeles er store, og at man har stor nytte av rådgiverne.