Artikkelen ble for øvrig første gang trykt i Tidsskriftet Barnehagefolk - desember 2011.
Med 3 barn i en fantastisk barnehage
Når man bor i et land hvor det bare er opptak til barnehagen en gang i året, kan det være litt utfordrende hvis man ikke har klart å koordinere fødselstidspunkt med barnehageåret. Litt fortvilet kontaktet jeg igjen Søgne kommune i desember 2010 for å høre om det var noen som helst mulighet for barnehageplass for tvillingene mine etter jul. I og med at tvillingene ble 1 år i februar, hadde jeg ikke krav på barnehageplass, og så mørkt på hvordan jeg skulle få til alternative løsninger det kommende halvåret. Derfor var det helt fantastisk da jeg møtte en barnehagekonsulent som kunne fortelle meg at kommunen hadde bestemt seg for å hive seg rundt og starte opp en ny barnehage i alternative lokaler for å imøtekomme at det for øyeblikket var mange i kommunen som ønsket seg barnehageplass - selv om de strengt tatt ikke hadde krav på det. Imponerende! Nytt lokale, nye ansatte. På rekordtid fikk kommunen ting på plass, slik at jeg og tvillingene 2. februar 2011 kunne møte opp i barnehagen.
Mine behov
Lokalene de hadde fått tak i, utgjorde en del av en omsorgsbolig for eldre med en nydelig beliggenhet ned til sjøen. Plutselig fikk de eldre nye naboer, og en gjeng små krabater og dele plassen med. Med tvillinger på nesten 1 år, og en gutt på nesten 3 år i en annen barnehage, brukte (les bruker) jeg mye krefter på å få logistikk og praktiske løsninger til å fungere. Særlig i starten hadde jeg behov for ekstra hjelp med håndteringen av tvillingene. Som noe av det første som møtte meg av velvilje i forhold til min situasjon, var erfaringen med de ansattes oppfordring om å ringe når jeg kom til barnehagen. En av de ansatte kom med en gang ut og hjalp meg med å ta barna fra bilen. I en situasjon med oppstart av ny barnehage, hvor alle var nye både av barn og voksne - følte jeg meg sett fra første stund. Mine behov ble både sett og prioritert. Det tok ikke så lang tid før jeg fant egne måter å ordne det på. Men en liten ting som dette utgjorde en stor forskjell for meg i forhold til å komme i gang med nye rutiner. I det hele tatt vil jeg berømme de ansatte for en oppstart som var preget av ro, tilstedeværelse og oppmerksomhet. Det er godt gjort med tanke på tidsperspektivet barnehagen hadde til etablering. De ansatte fremstod allerede samkjørte og godt forberedt.
Mine barn blir sett
Nærmere våren ble vi innkalt til foreldresamtaler. Jeg forberedte meg på en generell samtale med tanke på at barna tross alt ikke hadde vært der så lenge. Derfor var det overraskende da jeg ble møtt med detaljerte observasjoner og refleksjoner angående barna mine. Jeg fikk høre om hva de var opptatt av, hvor de var i utvikling, samt relasjoner til andre barn og voksne. Som foreldre setter man alltid pris på informasjon, særlig når det spesifikt går på ens eget barn. Opplevelsen av at barnet ditt blir sett, og at det blir gitt oppmerksomhet i forhold til sine behov, føles veldig betryggende. Jeg skjønte for alvor at jeg hadde fått barna mine i en barnehage hvor det seriøst ble arbeidet med en praksis hvor barna er i sentrum, det er de som er primærfokus, og omstendighetene er til for dem.
Dialog
Det er en ambisiøs barnehage. Før sommeren ble det innkalt til foreldremøte hvor det ble informert om at barnehagen nå skulle bli en selvstendig enhet og at den ville bli utvidet med flere plasser. Det var detaljert gjennomgang i forhold til utarbeiding av de fysiske forholdene og gjort rede for den bevisste holdningen bak. Både med tanke på hva som på ulike måter ville stimulere barna, men også en tanke om det estetiske i samsvar med det maritime nærmiljøet. I forhold til opprinnelsen til lokalene, var det mange smårom. Det ville de utnytte til å lage ulike rom - sanserom, eventyrrom, byggerom, datarom, puterom osv., samtidig som det ble lagt opp til en fleksibilitet med tanke på sambruk og omforming ut fra fokus i barnehagehverdagen. Det ble videre lagt opp til dialog med foreldrene og gitt rom for innspill med tanke på hva vi ønsket oss, og vi ble oppfordret til å gi tilbakemeldinger på etablert praksis. Som foreldre opplevde man at man utgjorde en forskjell i forhold til den videre utformingen av barnehagen.
Den forløsende SMS
Jeg var så heldig at jeg fra august også skulle få sønnen min flyttet over i samme barnehage. Det skulle bli deilig å ha dem samlet. Gjennom sommeren var vi nede i barnehagen og lekte flere ganger. Både for at tvillingene skulle huske plassen, og for at vår eldste sønn skulle bli kjent med den. Mens vi var der og lekte møtte vi alltid noen av de eldre. De kom med hyggelige kommentarer og sa at de gledet seg til barna i barnehagen kom tilbake. Koselig.
August. Barnehagestart. 3 barn. Mange andre barn og foreldre. Kaos? Nei. Igjen er utrolig velorganisert innkjøring, med god oppfølging av små barn og følsomme foreldre. I starten når man går fra barna til jobb, sitter man ofte med en klump i magen og lurer på om barna har det bra. Derfor er SMS? en som kommer utrolig forløsende. Vissheten om at det går greit, barna er i lek, de spiser, har sovnet - gjør at man slapper av og kan konsentrere seg. Den positive stemmen i telefonen som signaliserer at det ikke er masete når man ringer for å forvisse seg. De smilende voksne som møter deg på slutten av dagen, og dermed gir inntrykk av at de trives med jobben og barna, gjør en forskjell.
God morgen!
Rutinene med at alle barna samles på en plass fra morgenen før de går til sine grupper, gjør at alle de ansatte kjenner alle barna - og omvendt. Når jeg kommer inn med mine tre barn om morgenen, blir hver enkelt av dem imøtekommet. De blir ønsket velkommen med åpne armer og et fang om nødvendig. Og de ser meg. Jeg får gitt mine beskjeder og spurt om det jeg lurer på. Jeg vet at dette er en situasjon de ansatte jobber med at skal fungere godt, og det har de klart. Jeg opplever at jeg kan spørre hvem som helst av de ansatte om mine barn, og de forholder seg alle til dem. Igjen handler det om å bli tatt imot, sett og fulgt opp i løpet av dagen. Verdifullt for meg som forelder.
Barna og de eldre
"Mamma - de gamle kan også le!". Barnehagen har utnyttet mulighetene som ligger i at de er i samme lokaler som de eldre. Barna har samlinger sammen med de eldre, går i 17. mai tog, synger og leker med/for dem. De eldre på sin side, forteller historier fra gamle dager. Dette ser jeg som foreldre som flotte og viktige tilskudd til barnas hverdag. De får innsyn i andres situasjoner som gjøre at de blir oppmerksomme og forhåpentlig bryr seg på en annen måte. Det gir verdifulle erfaringer og morsomme møter. For meg virker det som det er en gjensidig glede mellom barn og eldre. Dette får jeg bekreftet når jeg møter de eldre, og når jeg hører det min sønn fortelle. Herlig!
Et bevisst personale
Jeg kan fortsette å ramse opp alt jeg syns er fantastisk, for som det nok kommer tydelig fram - er jeg som foreldre veldig glad for denne barnehagen. Ikke minst med tanke på bilder, dagsrapport, ukeslutt og månedsreferat som gir meg innblikk i alt barna opplever, og som jeg ikke får sett. Nå kommer også en egen internettside. Som en av foreldrerepresentantene var jeg så heldig å få være med når kommunen hadde stedlig tilsyn i barnehagen. Heldig fordi igjen fikk jeg stor mulighet til å uttale meg om det som opptar meg i forhold til mine barn, men kanskje mest fordi jeg fikk nærmere kjennskap til personalets bevissthet og tanker om virksomheten. Det er tydelig en styrer og ansatte som prioriterer barnehagen. De er engasjerte og ønsker kvalitet i alle ledd. De har pedagogiske diskusjoner med utgangspunkt i praksissituasjoner, de oppdaterer seg kontinuerlig, de jobber samme om innhold og gjennomføring. Litt tilfeldig kom det fram et initiativ som ble tatt av den ene pedagogiske lederen. Barnehagen har to småbarnsavdelinger. Mange små barn betyr ofte en del gråt. Det kan være utfordrende. Derfor hadde hun for sin egen del lest seg opp på temaet barn og gråt, og tilbød seg å si noe til de andre ansatte om det. Fabelaktig! Og dette er min barnehage! Et sted som er en stor del av mine barns liv. Det gjør meg til en glad forelder.
Lekne voksne
Man skulle håpe og tro at det jeg har vært inne på her var en selvfølge i alle barnehager. Det er det dessverre ikke. Noe av det som gjør nettopp denne barnehagen til en spesiell plass, mener jeg handler om at det er en personalgruppe som ser ut til å trives med hverandre og det de gjør. Som forelder opplever jeg å høre at de skryter av hverandre, fordi de blir inspirert og har det gøy sammen. En veldig flott kvalitet. Samtidig kommuniserer barnehagen en pedagogisk, estetisk, organisatorisk bevissthet på alle nivå. Det jobbes målrettet og engasjert i forhold til virksomhetsplaner, månedsplaner, ukeplaner og dagsplaner. Men best av alt - det er en barnehage med lekne voksne. Voksne som mine barn løper i armene på, voksne som gir barna mine fabulerende og fantasifulle opplevelser, voksne som ser og stimulerer barna mine i forhold til det de er opptatt av, voksne som er trygge og omsorgsfulle. Voksne som gjør barnehagen til en god plass og være.
Marit Wergeland-Yates
Mor til tre barn i Solstrålen barnehage i Søgne kommune i Vest-Agder.